Tattoens historie
Tatoveringer er kultur
Tatoveringer har vært en del av den eurasiske kultur helt siden tidlig stenalder. Og arkeologer har funnet mumier fra 200 f.Kr. med større tatoveringer over hele kroppen.
De innfødte amerikanske indianerene har lange tradisjoner med tatoveringer. Urbefolkning over hele verden synes å ha hatt denne skikken med å tatovere seg selv fra tusener av år tilbake, med unntak av noen få grupper, slik som eskimoer og samer. Urbefolkningen på New Zeland har gjerne tatovert store deler av kroppen og ansiktet.
Videre mener man at japanske tatoveringer har eksistert i flere titusener av år tilbake. Med andre ord er det lange tradisjoner for tatoveringer i menneskets historie.
Metodene har selvfølgelig variert. En primitiv metode å gjøre det på var å lage åpne sår på kroppen, for så å legge aske i sårene. Etter hvert ble det tatt ibruk nåler for å bedre presisjon med designet på tatoveringen.

Med dagens metoder er det langt mindre smerte forbundet med å tatovere seg selv, men fortsatt er det langt ifra smertefritt.

I dag har tatoveringer blitt mer vanlig også i den vestlige verden. Tatoveringer har blitt akseptert i vårt moderne samfunn. Det er ikke lenger bare kriminelle, rockere og outsidere som bruker tatoveringer i våre industrialiserte samfunn.

I dag kan vi se tatoveringer på vellykkede kjendiser og forretningsmenn, såvel som på mannen i gata, hallo-dama på TV, politimannen og på fastlegen.
På 1970- og 1980-tallet var det muligens et litt mer suspekt med tatoveringer, men i dag ser det ut til at folk flest, også her i Norge, vet å verdsette en av menneskets eldste tradisjoner

Tatovering har ikke oppstått et bestemt sted for så å spre seg utover verden. Alle samfunn og samfunnslag har benyttet tatovering. Det å ville ha en tatovering regnes som et urinstinkt alle mennesker har. Det er bare ikke alle som tør, eller har oppdaget behovet ennå.

Bilde til venstre:
A tattoo on the right arm of a Scythian chieftain, whose mummy was discovered at Pazyryk, Russia
KIlde: Wikipedia